Nyromantikken var fra 1890 til rundt 1900 tallet. Realistene var kritiske til denne problemorienterte litteraturen. Nyromantikken kom som en bølge som satte menneskers liv i fokus, perioden var opptatt av, det irrasjonelle, uforklarlige og det mystiske. Den var også opptatt av fantasi. Forfattere som Hamsun og Obstfelder var viktige for denne perioden. Nyromantikkerne fant seg ikke til rette i det moderne samfunn, de følte en slags fremmedfølelse og de var desillusjonisme. De trodde ikke på fremskritt og de trodde ikke på fremtiden, slik som de gjorde i det moderneprosjekt. Nyromatikkerne var negative til fremtiden.
Den nyromantisk
e perioden var allikevel veldig opptatt av det ubeviste sjeleliv. Diktet ''Jeg Ser'', av Obstfelder, var et sentralt dikt i denne tiden fordi det handler om nettopp det ubeviste sjeleliv. Det setter fokus på de menneskene som føler seg utenfor og anderledes. I ''Jeg Ser'' er det beskrevet at jeg-personen har kommet på feil klode fordi alle på denne planeten er så glade, og de ser ikke faren som jeg-personen ser. De er positive til livet og verden, og de tenker ikke på de negative tingene som finnes i livet. Obstfelder var opptatt av å skrive om de menneksene som følte seg ensome og forlatte, og som følte de ikke passet inn.
e perioden var allikevel veldig opptatt av det ubeviste sjeleliv. Diktet ''Jeg Ser'', av Obstfelder, var et sentralt dikt i denne tiden fordi det handler om nettopp det ubeviste sjeleliv. Det setter fokus på de menneskene som føler seg utenfor og anderledes. I ''Jeg Ser'' er det beskrevet at jeg-personen har kommet på feil klode fordi alle på denne planeten er så glade, og de ser ikke faren som jeg-personen ser. De er positive til livet og verden, og de tenker ikke på de negative tingene som finnes i livet. Obstfelder var opptatt av å skrive om de menneksene som følte seg ensome og forlatte, og som følte de ikke passet inn. 
